Nå kommer digitaliseringsdirektivet
Digitaliseringsdirektivet skal gjøre det enklere å stifte og registrere selskaper på tvers av landegrenser i EØS. I tillegg foreslår regjeringen å balansere kostnadsfordelingen for bruk av Brønnøysundregistrenes tjenester bedre, og fjerne krav om statsborgerskap for tillitsverv i selskaper.
– For norske bedrifter som ønsker å eksportere varene sine til andre land i Europa, vil flere digitale løsninger gjøre samhandlinger med Europa enklere, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Digitaliseringsdirektivet gjør det enda enklere å stifte og registrere aksjeselskaper elektronisk på tvers av landegrensene i EØS. I tillegg kommer det nye krav om saksbehandlingstid ved registrering av aksjeselskaper og utenlandske foretak (filial).
– Enklere løsninger gjør at bedrifter sparer både tid og penger, og heller kan bruke ressursene sine på å skape nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen, sier Vestre.
Forslaget vil også legge enda mer til rette for offentliggjøring av selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene, slik at alle skal ha god tilgang. Direktivet vil også gjøre det enklere å dele opplysninger mellom foretaksregistrene i EØS-statene.
Bedre kostnadsgrunnlag for gebyrer
Enkelte av de eksisterende gebyrene for bruk av Brønnøysundregistrenes tjenester er i dag overprisede. Regjeringen vil balansere dette bedre, og foreslår derfor en ny kostnadsfordeling mellom de ulike registrene.
– Vi legger opp til at brukerne av Brønnøysundregistrene kun betaler for de tjenestene de faktisk bruker. Samtidig vet vi at for enkelte kan et slikt gebyr være særlig belastende. Vi åpner derfor for at noen grupper kan unntas fra kravet om gebyr, sier næringsministeren.
Inntektene fra gebyrene vil dekke en andel av utgiftene til drift og vedlikehold ved de ulike registrene.
