Minstelønn og fastsettelse av lønn

Fastsettelse av lønn

Lønn skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Lønn kan fastsettes på flere måter. Det vanligste er fast årslønn, månedslønn eller timelønn. Naturalytelser, såkalte frynsegoder, er også vanlig.

Eksempler på dette kan være firmabil, fri avis, mobiltelefon, firmahytte og bedriftsbarnehage.

I faste arbeidsforhold er det vanlig å avtale en årslønn.

Omregning av lønn

Hvordan årslønn omregnes til timelønn, dagslønn, ukelønn eller månedslønn er ikke bestemt ved lov.

Dette er en vanlig måte å regne om lønn for arbeidstaker som jobber 37,5 timer per uke, mandag - fredag:

- Månedslønn = Årslønn/12
- Ukelønn = Årslønn/52
- Dagslønn = Årslønn/260
- Timelønn = Årslønn/1950

Andre måter å beregne lønn på kan være bestemt i tariffavtaler eller andre avtaler.  

Minstelønn

Flere bransjer har minstelønnssatser. Disse gjelder for alle som jobber i de aktuelle bransjene. Grunnlaget for minstelønnssatsene er "Lov om allmenngjøring av tariffavtaler med forskrifter" (allmenngjorte tariffavtaler). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at disse reglene overholdes. Ved brudd på reglene kan tilsynet gi virksomheten pålegg om etterbetaling, tvangsmulkt, stanse arbeidet eller anmelde forholdet til politiet.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler

Følgende bransjer har lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler):

• Byggeplasser (for de som utfører bygningsarbeid)
  

  Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge

• Elektro
  

  Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene

• Skips- og verftsindustrien
  

  Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien

• Godstransport på vei
  

  Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

• Jordbruk og gartneri
  

  Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene

• Overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter
  

  Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for overnatting-, servering- og catering

• Persontransport med turbil
  

  Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil

• Renhold
  

  Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter

• Fiskeindustribedrifter
  

  Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for fiskeindustribedrifter

Arbeidstilsynet om minstelønn

Overtidsbetaling

Ved overtid (arbeid ut over alminnelig arbeidstid) skal det betales et tillegg på minimum 40 prosent i tillegg til den vanlige lønnen.

Solidaransvar for oppdragsgivere

Solidaransvar for oppdragsgivere innebærer at den som setter ut et oppdrag (leverandører og underleverandører) eller leier inn arbeidstakere, står ansvarlig for at alle som utfører arbeid i forbindelse med oppdraget får den lønnen og de arbeidsvilkår de har krav på. Solidaransvaret gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn. Dette betyr at alle oppdragsgivere i en kontrakts-kjede har forpliktelser overfor arbeidstakere lengre ned dersom de ikke får utbetalt den lovpålagte minstelønnen fra sin arbeidsgiver.

Arbeidstilsynet om solidaransvar for oppdragsgivere

Allmenngjøringsloven om solidaransvar for oppdragsgivere

Likebehandling av innleide fra bemanningsforetak

Arbeidstaker som er innleid fra bemanningsforetak skal ha lønns- og arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt direkte i innleiebedriften (likebehandlingsprinsippet). Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at dette skjer, men likebehandlingsprinsippet medfører også plikter for den som leier inn arbeidstakeren.

Arbeidstilsynet om likebehandling av arbeidstakere innleid fra bemanningsforetak

Arbeidsmiljøloven om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak

Arbeidsmiljøloven om opplysningsplikt og innsynsrett ved leie av arbeidstaker fra bemanningsforetak

Likelønnsbestemmelsen

Kvinner og menn som arbeider i samme virksomhet har etter likestillings- og diskrimineringsloven rett til lik lønn for samme arbeid og for arbeid av lik verdi. Du kan heller ikke lønnsmessig forskjellsbehandle på bakgrunn av etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder eller politisk syn (arbeidsmiljøloven).

Arbeidstaker som tror at han eller hun får mindre lønn på grunn av kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag, har rett til å få vite hvor mye spesifikke kollegaer tjener, og hvordan lønnen deres bestemmes, slik at de kan sammenligne. 

Arbeidstaker som opplever lønnsdiskriminering, kan klage til Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsnemnda er et nøytralt avgjørelsesorgan, hvor begge parter har rett til å komme med sine påstander. Ved brudd på likelønnsbestemmelsen kan nemnda pålegge arbeidsgiver tiltak som er nødvendig for å sikre at diskrimineringen tar slutt. Hvis tiltakene ikke blir gjennomført kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt. Nemnda kan også bestemme at arbeidstaker skal gis oppreisning og/eller erstatning. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet – om likelønn

Diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsloven om lik lønn for arbeid av lik verdi

Arbeidsmiljøloven om vern mot diskriminering

Informasjons- og påseplikt

Virksomheter som benytter entreprenører eller underleverandører har plikt til å bidra til at lønns- og arbeidsvilkår som følger av de allmenngjorte tariffavtalene blir overholdt. Denne plikten til å informere entreprenører og underleverandører, og plikten til å påse at allmenngjøringsforskriften etterleves retter seg mot bestillere, hovedleverandører, underleverandører og tillitsvalgte.

Arbeidstilsynet om informasjons- og påseplikt etter allmenngjøringsloven

Allmenngjøringsloven om informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett