Minstelønn og fastsettelse av lønn

🔗Fastsettelse av lønn

Lønn skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Lønn kan fastsettes på flere måter. Det vanligste er fast årslønn, månedslønn eller timelønn. Naturalytelser, såkalte frynsegoder, er også vanlig.

Eksempler på dette kan være firmabil, fri avis, mobiltelefon, firmahytte og bedriftsbarnehage.

I faste arbeidsforhold er det vanlig å avtale en årslønn.

🔗Omregning av lønn

Hvordan årslønn omregnes til timelønn, dagslønn, ukelønn eller månedslønn er ikke bestemt ved lov.

Dette er en vanlig måte å regne om lønn for arbeidstaker som jobber 37,5 timer per uke, mandag - fredag:

- Månedslønn = Årslønn/12
- Ukelønn = Årslønn/52
- Dagslønn = Årslønn/260
- Timelønn = Årslønn/1950

Andre måter å beregne lønn på kan være bestemt i tariffavtaler eller andre avtaler.  

🔗Minstelønn

Flere bransjer har minstelønnssatser. Disse gjelder for alle som jobber i de aktuelle bransjene. Grunnlaget for minstelønnssatsene er "Lov om allmenngjøring av tariffavtaler med forskrifter" (allmenngjorte tariffavtaler). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at disse reglene overholdes. Ved brudd på reglene kan tilsynet gi virksomheten pålegg om etterbetaling, tvangsmulkt, stanse arbeidet eller anmelde forholdet til politiet.

Følgende bransjer har lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler):

• Byggeplasser (for de som utfører bygningsarbeid)
  

🔗Overtidsbetaling

Ved overtid (arbeid ut over alminnelig arbeidstid) skal det betales et tillegg på minimum 40 prosent i tillegg til den vanlige lønnen.

🔗Solidaransvar for oppdragsgivere

Solidaransvar for oppdragsgivere innebærer at den som setter ut et oppdrag (leverandører og underleverandører) eller leier inn arbeidstakere, står ansvarlig for at alle som utfører arbeid i forbindelse med oppdraget får den lønnen og de arbeidsvilkår de har krav på. Solidaransvaret gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn. Dette betyr at alle oppdragsgivere i en kontrakts-kjede har forpliktelser overfor arbeidstakere lengre ned dersom de ikke får utbetalt den lovpålagte minstelønnen fra sin arbeidsgiver.

🔗Likebehandling av innleide fra bemanningsforetak

Arbeidstaker som er innleid fra bemanningsforetak skal ha lønns- og arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt direkte i innleiebedriften (likebehandlingsprinsippet). Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at dette skjer, men likebehandlingsprinsippet medfører også plikter for den som leier inn arbeidstakeren.

🔗Likelønnsbestemmelsen

Kvinner og menn som arbeider i samme virksomhet har etter likestillings- og diskrimineringsloven rett til lik lønn for samme arbeid og for arbeid av lik verdi. Du kan heller ikke lønnsmessig forskjellsbehandle på bakgrunn av etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder eller politisk syn (arbeidsmiljøloven).

Arbeidstaker som tror at han eller hun får mindre lønn på grunn av kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag, har rett til å få vite hvor mye spesifikke kollegaer tjener, og hvordan lønnen deres bestemmes, slik at de kan sammenligne. 

Arbeidstaker som opplever lønnsdiskriminering, kan klage til Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsnemnda er et nøytralt avgjørelsesorgan, hvor begge parter har rett til å komme med sine påstander. Ved brudd på likelønnsbestemmelsen kan nemnda pålegge arbeidsgiver tiltak som er nødvendig for å sikre at diskrimineringen tar slutt. Hvis tiltakene ikke blir gjennomført kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt. Nemnda kan også bestemme at arbeidstaker skal gis oppreisning og/eller erstatning. 

🔗Informasjons- og påseplikt

Virksomheter som benytter entreprenører eller underleverandører har plikt til å bidra til at lønns- og arbeidsvilkår som følger av de allmenngjorte tariffavtalene blir overholdt. Denne plikten til å informere entreprenører og underleverandører, og plikten til å påse at allmenngjøringsforskriften etterleves retter seg mot bestillere, hovedleverandører, underleverandører og tillitsvalgte.