Konkurs i aksjeselskap
Klarer ikke aksjeselskapet lenger å innfri de økonomiske forpliktelsene sine, da må styret vurdere om det foreligger konkurs. Konkursen meldes til tingretten der aksjeselskapet er registrert. Formålet med konkursbehandlingen er å få oversikt over og å realisere eventuelle eiendeler slik at kravene mot virksomheten i størst mulig grad kan gjøres opp.
Generelt om konkurs
For at et aksjeselskap skal anses å være konkurs må aksjeselskapet være insolvent. Det betyr at aksjeselskapet ikke er i stand til å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, og at det heller ikke er eiendeler i virksomheten til å dekke gjelden.
Ved insolvens må virksomheten være varig ute av stand til å gjøre opp sine forpliktelser. Tingretten åpner konkurs etter begjæring fra virksomheten selv, eller fra en kreditor.
Konkursrådet om konkurs i aksjeselskap
Konkursloven om vilkår for konkurs
Melding om konkurs fra virksomheten selv
- Det er styret som har ansvar for økonomien i aksjeselskapet. Styret skal hele tiden påse at aksjeselskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet i forhold til driftens omfang og risiko. Kommer styret til at egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig, så er det styrets ansvar å vurdere om det er grunnlag for fortsatt drift. Blir resultatet av denne vurderingen at virksomheten er insolvent, er det styrets ansvar å melde oppbud til den lokale tingretten.
Aksjeloven om begjæring om gjelds- og konkursbehandling
- Når aksjeselskapet selv melder fra til tingretten kalles det å begjære oppbud. I tillegg til oppbudsbegjæringen skal det også oversendes enkelte vedlegg (firmaattest, liste over kreditorer og stilte sikkerheter, liste over eiendeler, styremøteprotokoll og siste regnskap). Et aksjeselskap som selv melder oppbud, er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostningene ved konkursbehandlingen.
Domstolene - oppbudsbegjæring for aksjeselskap
Konkursbehandlingen
- Tingretten behandler meldingen, og vurderer om virksomheten er insolvent eller ikke. Hvis virksomheten er insolvent, åpner tingretten konkurs og oppnevner en bostyrer. Bostyrer er normalt en advokat, og er den som skal gjennomføre konkursbehandlingen.
- Konkursen innebærer at alle virksomhetens eiendeler blir beslaglagt til fordel for kreditorene. Når det er åpnet konkurs, mister alle som opptrer på vegne av virksomheten umiddelbart råderettenråderett betyr retten til å bestemme og bruke eiendelene over eiendelene. Råderetten overføres til konkursboet ved bostyreren.
- Med eiendeler menes alle verdier som tilhører aksjeselskapet, slik som kontanter, bankkontoar, fast eiendom, biler, driftstilbehør, utestående fordringer, inventar, registrerte varemerker og patentrettigheter.
- I forbindelse med konkursbehandlingen kan bostyrer i enkelte tilfeller velge å drive virksomheten videre, eller at hele eller deler av virksomheten selges til ny eier.
- Styret og daglig leder i aksjeselskapet plikter å bistå boet vederlagsfritt. De plikter å gi tingretten og bostyreren alle opplysninger om sine økonomiske forhold, og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren plikter også å hjelpe til med å fremskaffe blant annet regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og ellers yte nødvendig bistand.
- Virksomhetens regnskapsfører og revisor er pliktig til å utlevere skyldnerens regnskapsmateriell og opplyse boet om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Plikten gjelder selv om honorar for det utførte arbeidet ikke er betalt, og uavhengig av eventuell taushetsplikt.
- Etter at bostyrer har foretatt en fullstendig gjennomgang av skyldnerens økonomiske stilling, avsluttes bobehandlingen. Bobehandlingen blir innstilt av tingretten dersom det ikke er midler til å fortsette bobehandlingen. Dersom det er midler i boet, avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning.
- Tingretten kan avsi kjennelse om konkurskarantene hvis en person er mistenkt for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til konkursen.
Brønnøysundregistrene om konkurskarantene
Rekonstruksjonsloven
Rekonstruksjonsloven er en midlertidig lov som skal erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Loven ble vedtatt i forbindelse med korona, men er vedtatt forlenget. Hovedhensikten med endringen er å legge til rette for at en skyldner på et tidligere tidspunkt kan komme i gang med rekonstruksjonsforhandlinger og på den måten sikre at i utgangspunktet levedyktige bedrifter kan reddes fra konkurs. Hvordan din virksomhet søker om rekonstruksjon og saksbehandlingsreglene fremkommer av loven.
Etter konkursbehandlingen
Aksjonærene i foretaket har i utgangspunktet ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld. Deres ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har tegnet seg for. Likevel kan det oppstå erstatningsansvar for styremedlemmer, eiere og andre som følge av disposisjoner de har gjort i forbindelse med styringen av virksomheten. Det kan også foreligge garantiansvar overfor enkelte av kreditorene, for eksempel ved at styremedlemmer og/eller aksjonærer personlig har kausjonert for virksomhetens gjeld.