Årsberetning
En årsberetning er en rapport fra styret og daglig leder som sier noe om bedriftens utvikling og forutsetninger for framtidig drift.
Hvem skal levere årsberetning?
Regnskapspliktige som ikke er definert som små foretak, må utarbeide en årsberetning. Har du en regnskapspliktig virksomhet som etter regnskapsloven kommer inn under definisjonen av "små foretak" trenger du derimot ikke utarbeide årsberetning. Et av kriteriene er blant annet at du har en salgsinntekt på under 168 millioner kroner. De fleste regnskapspliktige virksomheter vil anses som små i regnskapsmessig forstand, og trenger ikke levere årsberetning.
Regnskapsloven om årsregnskap og årsberetning
Innhold i årsberetningen
Årsberetningen er en redegjørelse fra styret og daglig leder som blant annet viser utviklingen i virksomheten og forutsetninger for fortsatt drift. Uttømmende informasjon om hva som skal være med i årsberetningen gis i regnskapsloven.
Reglene for rapportering om bærekraftsforhold trådte i kraft for enkelte foretak fra og med regnskapsåret 2024. Bærekraftsrapporteringen vil inngå som en del av årsberetningen og revisor skal attestere den. Selv om det i første omgang er noen store foretak som har plikt til å rapportere om bærekraft, vil også mindre selskap bli berørt fordi de er en del av verdikjeden som de store selskapene er pliktige å rapportere om.
For å sikre sammenlignbar rapportering mellom foretak, sektorer og land, innføres krav om at foretak skal rapportere i samsvar med europeiske rapporteringsstandarder for bærekraft ESRS ("European Sustainability Reporting Standards"). Standardene inneholder konkrete krav til mål og indikatorer.
Det første settet med generelle standarder, som store foretak skal følge, ble vedtatt i juli 2023. De europeiske standardene (ESRS) er oversatt til norsk og er implementert i norsk forskrift.
Forskrift om standarder for bærekraftsrapportering
Foretak med plikt til bærekraftsrapportering skal gi informasjon som viser både hvordan de påvirker bærekraftsforhold og hvordan bærekraft påvirker dem, kjent som dobbel vesentlighet. For å avgjøre hvilken informasjon som er relevant, må foretakene vurdere hva som er vesentlig for deres interessenter.
Regnskapsloven om årsberetning for store foretak og bærekraftsrapportering
Endringene i regnskapsloven gjelder fra regnskapsåret som startet 1. januar 2024 eller senere, med unntakene som følger av nr. 2 til 7 i overgangsreglene.
Underskrift av årsberetningen
For regnskapspliktige som har styre, skal samtlige styremedlemmer skrive under årsregnskapet. Har virksomheten daglig leder, skal også denne skrive under. Har den regnskapspliktige verken styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. Signering i Altinn ivaretar underskriftskravet. Dersom en som skal signere har innsigelser til årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og forklare dette nærmere i årsberetningen.
Årsberetningen skal være godkjent av generalforsamlingen eller tilsvarende organ senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Regnskapsloven om undertegning av årsregnskapet og årsberetning
Innsending til Regnskapsregisteret
Er virksomheten din pliktig til å utarbeide årsberetning, skal denne sendes til Regnskapsregisteret sammen med årsregnskapet.